Planter og dyrs opprinnelse: Yin & Yang

Jeg var en tur i skogen i dag sammen med Janne, og opplevde vårens fantastiske skjønnhet. Ah Mai, den vakreste måneden etter min formening. En lys og overskyet himmel fikk landskapet til å gløde i en klar frisk grønnfarge mens vi vandret oppover mot skogen. Den deilige vinden bar med seg en kjølig og nordlig renhet med herlige dufter av blomster på engene. De svaiende trærne gav oss ly og stillhet ettersom vi vandret innover på en koselig skogsti. I slike situasjoner er det vanskelig å la være å være glad og undre seg over livet og tilværelsen.
Vi ble sittende en stund på skogbunnen og undre. Jeg fikk øye på noen kvister som holdt på å gå i forråtnelse, for å returneres tilbake til jorden i form av næringsstoffer, som igjen ville bli mat til plantene. På denne måten kunne man sagt at plantene spiste seg selv eller sine egne. Slik er livet, som Oroborus; det spiser seg selv.
Jeg fikk følelsen av at skogbunnen og jorden som plantene vokste i var som en levende organisme i seg selv, noe som er veldig sant med tanke på alle mikro-organismene som lever der i samspill med plantene.
Men hvor kom all denne jorden fra? Dersom man går ut fra at all jord hovedsakelig blir til ved forråtnelse av dødt plantevev, og at det med tiden hoper seg opp lagvis i større mengder, hvor kommer all denne massen fra?
Man kan se for seg at det for lenge siden var bare stein og vann her på planeten, og at dagens jordlag er et resultat av utallige år med plantevekst. Men hvordan skapte plantene all denne jorden, hvor hentet de næringen sin fra, hva slags medium brukte de til å transformere seg om til massive planter som igjen ble til jordsmonn?
Det hadde i sannhet vært forunderlig og magisk dersom all denne massive jorden under meg egentlig var transformert sollys. Men en må ikke glemme av at det også er mye næring i stein, i form av mineraler og andre stoffer som plantene drar nytte av.
Så planter spiser stein. Artig tanke. Primitive planter kunne i større grad vokse på steiner, slik som alger, lav, og mose. Disse skapte det tidligste tynne jordsmonnet, hvor flere små andre vekster utviklet seg. Slik har jordsmonnet i ufattelig lang tid vokst seg gradvis større og dypere.
Disse tankene kan bringe med seg spørsmålet: hvor kommer så alle dyrene fra? Se for deg en grønn planet med bare planter. Tror du det hadde vært mulig? Før jeg svarer på dette vil jeg ta for meg et annet spørsmål: hvem tror du kom først, dyrene eller plantene?
Dersom en ser på økosystemet er det unektelig sant at det må være planter der for at det skal være noe livsgrunnlag for dyreliv… så dyrene kunne vel ikke kommet først?
Man kan se for seg at langt tilbake en gang i tiden så var livet på et mikro-stadium, i form av alger, bakterier og enkle celler i vannet, planetens livsblod.
Svaret er selvsagt at planter og dyr på et veldig tidlig stadium for lenge lenge siden var den samme organismen, den samme livsformen. På ett eller annet tidspunkt har den splittet seg i to ulike arter, planter og dyr.
Som Yin og Yang er de to ulike, men uadskillelige og symbiotiske deler av Livet. Den ene siden kan ikke eksistere uten den andre, og de er fundamentalt sett den samme pulserende livsformen i perfekt harmoni.
Fra det første stadiet var de knyttet til hverandre og avhengig av hverandre, opp til denne dag og ut i evigheten. I utallige kreative former har livet delt seg opp, ut fra samme kjernen.
Planteriket representerer Yin, den passive og feminine delen av livet, og dyreriket representerer Yang, som er den aktive og maskuline delen. Dette er i grunnen en ganske interessant sammenligning som intuitivt slo meg mens jeg satt på skogbunnen.
Så det er ikke mulig å ha en planet med kun planter eller kun med dyr, for de er symbiotisk avhengig av hverandre. For eksempel kunne det ikke det vært noe planteliv uten bakterier og nedbrytere, fordi det da ikke hadde vært noe der til å ta seg av alt det døde plantevevet og transformere det til jord og næring. På sammen måte kunne der ikke bare vært dyreliv eller nedbrytere, for der ville ikke vært noe medium for dem å leve på som omdanner solenergi til føde.
Fortsett med å undre og glede deg over livet! –”You’re IT!”

1 kommentarer:

Carina sa...

Dette var utrolig bra skrevet! =) Liv er fantastisk, og utrolig spennende. Hvordan de gjennom evolusjonen har utviklet seg. Så på alger i microskop her om dagen på skolen, fotosyntetiserende celler, og de føyk nå rundt på objektglasset i vannet som om de nesten var dyr. De "svømte" i alle retninger, noen sto på samme stedet og snurret rundt seg selv. Det er kanskje ikke en så rar tanke at dyr og planet en gang har vært det samme.

Legg inn en kommentar

Oversikt over tekster