Vi spiser alt vi er i nær nok kontakt med

Vi spiser alt vi er i nær nok kontakt med, mer eller mindre. I stedet for å se en verden av tilsynelatende adskilte objekter, kan man se for seg at verden og livet er mer et hav av energi hvor alt flyter over i hverandre. Hva vil det si å spise eller bli spist? Det vil si å bli i ett med noe, å skifte energiform. Når et tre er i kontakt med jorden, så vil treet spise jorden og få næring ved å ta det opp i rotsystemet.. Treet spiser også luft ved at bladene tar det opp, som en gigantisk lunge; og bladene er formet slik at regnvann skal renne lett av dem så "lungene" ikke fylles med vann.. og ikke minst, treet spiser også sollys... (det gjør forresten vi også, dog vi fordøyer det på en litt annerledes måte). Bladene faller eventuelt til bakken, kommer i kontakt med mikroorganismer og blir til jord, som igjen kommer i kontakt med røttene til treet.. så det spiser seg selv. Menneskekroppen kan også spise seg selv innenfra når vi ikke får den næringen vi trenger fra maten vi spiser. Livet spiser seg selv, som det gamle oroborus-tegnet symboliserer. Alt man spiser; mat, vann, luft blir magisk transformert på et molekylært nivå til å bli en del av oss. Når vi berører eller tar på noe, så vil vi mer eller mindre, på et molekylært nivå ta det opp gjennom huden vår; feks. giftstoffer og kjemikalier fra omgivelsene, eller ting vi smører oss inn med som hudkremer, såper og parfymer.. og når vi dusjer så vil vi ta opp svært mye av kloren som er i vannet gjennom huden (og lungene, i form av klorgass). Det leder meg inn på tanken om at vi kommuniserer på et molekylært nivå med alt vi er i kontakt med, så når vi tar på en plante så er der en overføring som skjer ved berøringen, selv om det er snakk om veldig små partikkelmengder.. planten tar opp eventuelt hudfett og døde hudceller og vi tar opp partikler fra planten. Hvem vil med denne forståelsen ikke ønske å leve i så sunne omgivelser som mulig uten farlige giftstoffer? Det er jo ikke rart at man får kreft når en feks. "spiser" eller tar opp flammehemmende stoffer fra møbler og klær...

Så hva er det som gjør en livsform unik når ens fysiske form er sammensatt av den samme energien / materien som er tilgjengelig for oss alle? Hva er den kreative essensen til en livsform? På et større plan er vi alle ett og ingen ting er egentlig atskilt.

 "Nothing lasts... nothing lasts. Everything is changing into something else. Nothing's wrong. Nothing is wrong. Everything is on track. William Blake said nothing is lost and I believe that we all move on." - Terrence McKenna