Om Religion og Spiritualitet

Mange i vesten føler en større tiltrekning eller interesse for de østlige filosofiene, som man blandt annet finner i buddhismen, siden budskapet er klarere og mindre besudlet og forvrengt der enn det er i vesten, som innen kristendommen. Likevel har disse tilsynelatende ulike religionene et felles grunnlag; to våkne individer som så den samme sannheten.

Selve begrepet religion er misforstått og forvrengt, til noe som faktisk går mer i motsatt retning enn det som det opprinnelig var ment for. Ordet religion kommer fra latin og kan oversettes med "re-connection", og siktes til en prosess hvor vi returnerer til vår kilde, til å realisere sannheten rundt vår eksistensielle natur.

Dette er likevel ikke hva begrepet religion representerer i dagens kontekster, og jeg misliker å bruke ordet ettersom hva det nå assosieres med er noe helt annet.

Spiritualitet er et annet begrep som sikter til den samme prosessen, og innebærer en transformasjon av bevisstheten til et høyere plan, hvor en får øye på den underliggende virkeligheten vi har vært blindet for i livet.. å løse opp i floken i sinnet er en annen måte å si det på. Dette begrepet bærer i dag også med seg mange feilaktige assosiasjoner hos folk, selv om den virkelige betydningen ikke har noe med identitet, overtro eller fantasier å gjøre.

Buddha og Jesus hintet til at der er en universal sannhet ved livet, som ligger til bunn for vår eksistens. Vi ser den ikke for vi lever i en dualistisk illusjon. Der er en floke i sinnet, rundt hvordan vi oppfatter virkeligheten, som vi ikke er helt klar over.

På en metaforisk måte kan man sammenligne det med en drøm. Når man drømmer er man ikke klar over at man bare drømmer, og en tar drømmen for å være virkelig.. inntil man våkner, og ser at det ikke var virkelig i det hele tatt, det var bare en drøm.

Drømmen som siktes til her er en falsk virkelighetsoppfatning eller prosess i den menneskelige psyken, og kan spores som hovedgrunnen eller roten til alle problemer vi opplever i verden. Alt fra krig, hat, vold, dyremishandling, drama, løgner, til personlige og globale problemer kommer ut fra roten av denne drømmen, som vi kan kalle egoet.

Drømmen har spilt sin rolle i utviklingen av sinnet, men nå er tiden inne for at vi tar neste steg i evolusjonen og våkner opp. Når denne prosessen forsvinner vil vi våkne opp til en høyere bevissthet, ro og klarhet, med dyp forståelse og ekte kjærlighet for livet og eksistensen. Vi våkner blandt annet opp til realiseringen om at alt er ett, og at ingen ting er atskilt. Vi har alle dette i oss, og spiritualitet representerer veien tilbake dit. Det er mange våkne individer som har prøvd å vise oss veien dit oppgjennom historien, slik at vi kan gjennomgå den samme transformasjonen, og bli som metaforen tilsier; åmen som ble til en sommerfugl.

Innen buddhismen er dette betegnet som Opplysthet eller Nirvana, og innen kristendommen er denne tilstanden betegnet som Himmelen. Men det finnes mange individer som oppgjennom tidene har våknet opp til å se denne universale sannheten som ligger til bunn for alt liv og all eksistens, ikke bare Buddha og Jesus.

Opplyste individer forstår at det mest meningsfulle de kan gjøre er å hjelpe andre (som er fortapt i samsara/helvete, den dualistiske illusjonen) til å løse opp i floken i sinnet. Det finnes utallige måter å veilede andre til å finne og realisere denne sannheten, alle tilpasset ulike mennesketyper/sinn. Alle leder eller peker til det samme, den universale sannheten rundt vår eksistensielle natur.

Hovedbudskapet til eldre våkne individer som Jesus har blitt mye besudlet, misforstått og forvrengt opp gjennom tidene av mennesker som ikke forstod hva budskapet pekte til. Basert på dette har det altså oppstått maktmisbrukende religioner (i ordets moderne forstand) som har villedet folk ofte i helt motsatt retning av det som opprinnelig var meningen. Mye er omskrevet og lagt til. Det er derfor ikke alltid så lett å gjenkjenne det opprinnelige budskapet, og selv om det hadde vært ubesudlet så er det ofte beskrevet metaforisk i henhold til datidens kulturelle ordspråk (som ikke nødvendigvis ligner noe på det vi bruker i dag). Budskapet fra disse gamle veiviserne har likevel holdt seg litt "renere" i østen enn i vesten.

Jeg kan forresten nevne, for de som er interessert i budskapet til Jesus, at det kan være verdt å ta en titt på Thomas-evangeliet som ikke har vært integrert i bibelen, men som ble funnet uberørt i en arkeologisk utgraving ved middelhavet i 1943. Det sies at disse skriftene er det eldste og kanskje det mest ubesudlede evangeliet.

For å unngå mye forvirring vil jeg heller anbefale å se på budskapet til mer moderne og nylige våkne individer som formidler det hele på en måte og i et språk vi lettere kan forstå.

De aller felste religioner har læren til et våkent/opplyst individ som fundament, men som sagt blir budskapet ofte misforstått og forvrengt gjennom tiden av folk som ikke forstår eller som søker makt. Man kan ikke fullt ut forstå våkne individers visdom før man våkner opp selv, for det er en floke i sinnet vårt, og vi ser ikke klart. Vi kan likevel få en følelse for eller forstå hvor viktig det er å våkne opp.

Opprinnelig var religion en veileding til å løse opp i floken i sinnet, men budskapet har blitt så forvrengt og mistolket at det hele har snudd seg til å bli noe som produserer floker i sinnet i stedet for å løse dem.

Ved denne tid er religion noe helt annet. Om man ser det klart, vil man se at det er en galskap som skaper mange problemer og misforståelser i verden. De fleste klynger seg til en eller annen religion ut av usikkerhet og tradisjonelle syn på hva som er riktig, galt, akseptabelt, men de har liten interesse i å virkelig forstå. Det handler heller om å danne seg en identitet, noe å klamre seg fast til. Dette er en falsk trygghet, som bare spinner flere tråder i floken. Slike mennesker ønsker ofte ikke å vite sannheten, de vil bare ha noe å tro på, noe å støtte seg til som føles godt, uansett hvor blinde de har nødt å forbli for å holde drømmen gående. Mesteparten av alle som vender seg mot en religion er av denne typen mennesker. Men det finnes også andre, åpne og undringsfulle mennesker, som ønsker å forstå det dypereliggende budskapet, som er langt mer utviklet enn tomme tilhengere.

Uansett er det lett å forstå at religion er en ypperlig måte å styre og kontrollere folk på, for å oppnå makt over folket ved å forvrenge budskapet til sitt eget beste.

Mesteparten av alle kriger som historisk er utkjempet er også grunnet en eller annen religion, hvor utallige mennesker slaktes ned bare på grunn av en tåpelig tro eller fantasi, som ikke har noe med virkeligheten å gjøre. Av all ondskap i verden så er det ikke mange ting som er like ille som den religiøse og fanatiske typen... hvor én gruppe med mennesker, som er uenige med andre, påroper seg rett til å dominere, slå ned på og utslette alle som ikke innretter seg etter deres tro.

Mange vil kanskje si at religion er roten til alt vondt.. det er dog ikke sant. Det er egoet, eller floken i sinnet, som er roten til alt vondt. Det er ut av denne floken fanatiske religioner kommer fra. Likevel er ikke floken i seg selv ond, eller god. Den er bare et biprodukt av hjernens utvikling, og det er på tide at vi utvikler oss videre og løser opp i den, før vi klarer å ødelegge oss selv og alt liv rundt oss.

Vi har alle mulighet til å våkne opp, å løse opp i floken i sinnet, for vi er alle i direkte kontakt med livets kilde. Dette er det dypeste og mest meningsfulle vi kan gjøre i livet før kroppen dør.