Jeg vil her skrive litt om et fenomen som folk sakte men sikkert begynner å bli klar over.
Kort sagt handler det om hvordan industrien har gått sammen om å eliminere produksjon av skikkelige kvalitetsprodukter som er laget for å vare og ikke bli ødelagt. I stedet produserer de altså elendige drittprodukter som er laget for å bli ødelagt så tidlig som akseptabelt mulig, slik at vi som kunder må kjøpe nye produkter igjen og igjen. Kun én tanke ligger bak dette: profitt og maksimal fortjeneste, uten hensyn for hvilke konsekvenser det har på verden.
Sakte og nesten umerkelig blir produktene og varene vi kjøper verre og verre i kvalitet. Vi har alle erfaringer med disse tingene som bare blir ødelagt, og det er igrunnen rart at vi bare godtar dette som om det skulle være helt normalt. Vi lar oss lure og bedra, for ting kunne med dagens teknologi lett vært laget for å vare i en evighet uten å gå i stykker.
Jeg vil med dette anbefale folk å se en dokumentar, som heter "Pyramids of Waste" (2010 med norske tekster) og ble sendt på NRK for litt siden. Se den på nettet ved å klikke på lenken.
Som det blir belyst i denne dokumentaren er lyspærer et klassisk eksempel på ting som er laget for å ikke vare over et visst antall timer, til tross for at det finnes pærer som har lyst konstant siden 1800-tallet og fram til i dag uten å slukne.
Dette gjelder også produkter som biler, sko og klær sammen med det meste av andre ting som kan tenkes å utnyttes på denne måten.
Så man skal ha en sunn skepsis til alt som produseres nå til dags, med visshet om at verden er korrupt under penger og hensynsløs grådighet.
Som du kanskje kan tenke deg vil den grusomme virkningen av dette være at det verden blir voldtatt, forgiftet og tømt for ressurser som transformeres til fjell av søppel.Det er spesielt ille å tenke over at ting kunne vært veldig annerledes, laget for å vare "til evig tid". Industrien ville i dette tilfellet prøvd å unnskylde seg med at dersom ting var laget for å vare så ville ingen ha kjøpt produktene deres og mange ville mistet jobbene sine.. noe som naturligvis bare er tullprat for å beskytte sine enorme fortjenester.
Dersom ting var laget for å vare så ville det gavnet samfunnet og alle dets innbyggere ved at de kunne beveget seg til et høyere nivå av komfort og økt fritid. Dermed kunne vi konsentrert oss om viktigere ting, og der ville vært nok av jobber for folk å ta tak i, som feks. å rydde opp i alt rotet vi har stelt istand her i verden.
10 kommentarer:
Det heter 'planned obsoloscence' :)
Skal sjekke dokumentaren, takk for link. Du bør se 'Story of Stuff', hvis du ikke allerede har.
Takk, jo men det høres ikke særlig norsk ut, hehe.. kan muligens oversettes til "planlagt foreldelse"? :) Ja, story of stuff er bra.. vi så den på permakultur-kurset. :)
Utrolig bra skrevet. Dette fenomenet har erget meg i en god tid nå, og ergelig er det også at folk flest faktisk ikke klarer å innse dette. Gleder meg til å se disse dokumentarene.
Det diskuterte min kjære og jeg her en dag faktisk. Det at ting blir ødelagt med en gang. Merkelig hvordan besteforeldre har det samme kjøleskapet som de alltid har hatt (når sant skal sies, måtte min farmor skifte det gamle ut for litt siden, men uansett så vil jeg si det holdt en god stund). Mange er nok klar over det, men ingen vet hva de kan gjøre for at det ikke skal være slik... Kvalitet fremfor kvantitet sier jeg!
Ja, veldig bra spørsmål; hva skal en så gjøre med dette? :)
Jeg tror at man er halvveis på veien mot en løsning bare ved å opplyse og gjøre andre klar over hvordan situasjonen er og ikke minst hvilke konsekvenser det har.. ikke bare de økonomiske aspektene men også med tanke på sløsing med energi og ressurser, forurensing og forsøpling. Det er ikke en bærekraftig måte å leve på.
Hva annet kan man gjøre? Dersom folk klager på dårlig kvalitet til produsentene og sier at de er villige til å betale litt mer for noe som varer, så kan nok ting i større eller mindre grad forandre seg.
Man kan også finne gode løsninger (på nettet) for å fikse eller reparere typiske feil som er programmert eller konstruert for å gå i stykker. Slik som i eksempelet med skriveren i "Pyramids of waste"-dokumentaren, hvor man kunne laste ned et lite dataprogram som fikset "chip'en" som koblet skriveren ut. Også finnes det trolig enkle reparasjons-"kit" til mange produkter hvor man enkelt og billig kan fikse feilen uten å måtte kjøpe et nytt produkt..
Bedre vedlikehold er jo også en faktor man kan ta i betraktning, som å behandle ting fint, skru fast en løs skrue, smøre en bevegelig del med olje, og lignende ting.
Det er i hvertfall sikkert at bevisstheten blandt folk, både hos kunder og spesielt produsenter må endre seg.
Helt enig... Er mye dritt ute og går.
Jeg er en av dem som IKKE syns det er gøy å kjøpe ny mobiltelefon. Når jeg kjøper en telefon, er det fordi jeg trenger en, ikke fordi jeg vil ha noe nytt og fancy. Og grunnen til at jeg trenger en, er fordi den forrige ble ødelagt...
Ser at de to siste mobiltelefonene mine har vart i et år hver. Eller; den jeg har nå fungerer enda, men jeg vet ikke hvor lenge det varer - den tuller seg til av ingenting. Det er en sånn slide-telefon(hvis det er det det heter?), og den har begynt å skru seg av dersom jeg poner telefonen for fort. Så jeg må åpne den forsiiiktig. Dødsirriterende. Og den skrur seg av iblant på helt tilfeldige tidspunkt. Kjøte den i Februar... ikke skrur seg på igjen. Noe som var tilfelle med den jeg hadde før; Den begynte å slå seg av og tålte ingenting, til den en dag ikke kunne skrus på igjen. Greit, jeg har sikkert mistet den i gulvet for mange ganger, men det syns jeg den burde tåle! Kjempeergelig da jeg hadde masse innpå(bilder, videoer, opptak) som jeg ikke hadde backup på... Og det forsvant.
Den jeg hadde før den igjen, varte faktisk i 3 år. Jeg hadde ikke tenkt å kjøpe ny, men den ble til slutt ødelagt den og. 3 år var ganske bra syns jeg, i forhold til de to siste jeg har hatt! Før den hadde jeg en Siemens, husker ikke hva som skjedde med dem. Men før det igjen hadde jeg en gammel Nokia - vedder på den funker enda, men jeg aner ikke hvor jeg har gjort av den. En gammel en uten fargeskjerm, men med et robust deksel.
Frister litt å gå for en gammel modell igjen, men jeg liker så godt å ha kamera på mobilen... Men så er det å finne en som holder, ikke lett. Jeg tror ikke det er lenge til den jeg har nå streiker.
Det er synd å tenke på at dette egentlig har pågått lenger enn som så.. I arkeologien ser man en minking i kvalitet på produkter som ble masseproduserte etter urbaniseringen og de nye handelsmiljøene i årene rett før og rundt år 0. Kvaliteten på de fleste produktene hentet seg aldri mer inn igjen.. Kvantitet foran kvalitet..
Dette var jo noe av temaet vi hadde i forestillingen jeg hadde nå i desember, da fikk jeg også høre om disse lyspærene...er det mulig å skaffe slike lyspærer?
My Rakel: Jeg tror det er mulig å skaffe slike lyspærer ja, selv om det ikke er en enkel oppgave, ettersom lyspæreindustrien har sikret markedet.. Dersom en bedrift prøver å reklamere for et slik produkt så vil de trolig bli oppkjøpt og nedlagt ganske snart. Det er mye penger på spill i et slik grådig marked, dessverre.
Det er utrolig viktig å opplyse folk om dette forferdelige industrialiserte og griske samfunnet, du gjør en fantastisk innsats med denne bloggen, og antagelig i ditt daglige liv også. Vi trenger sånne som deg som går foran med et godt eksempel. Men jeg håper og tror inderlig at forbrukere er eller blir trøtte av dette bruk og kast samfunnet vi lever i. Og at hjernevaskingen som har pågått så lenge kanskje snart kan ta slutt, slik at det vi lever i til daglig, kan bli et snillere og mer bærekraftig samfunn!
Ang. lyspærer, jeg arvet for en stund siden noen lyspærer av min bestemor som hun hadde arvet av sin far, så de er antagelig fra tidlig 1900. Og de brukes hver dag som kjøkkenlys hos oss. I et hus vi bodde i for noen år tilbake hang det en lampe i taket i kjelleren, som er av samme 'evigvarende' type. Kanskje kan man finne slike på bruktmarkeder eller i gamle lamper og hus.
Legg inn en kommentar