Perspektiv

Jeg vil meddele noen få tanker om perspektiv, og hvordan vi betrakter verden rundt oss. Når jeg sier "perspektiv" i denne sammenheng så snakker jeg om et mentalt perspektiv, og kanskje mer en sinnstilstand som vi befinner oss i til vanlig. Vi er alle forskjellige individer, og betrakter og opplever verden rundt oss ulikt. Når vi ser et tilsynelatende objekt, feks. et tre, eller en stol, så tror de fleste at måten de opplever det de ser på er universal og gjeldende for alle. Men dette er altså ikke tilfellet. For noen er dette innlysende, mens andre har store problemer med å forestille seg at verden kan se noe annerledes ut enn hva de er vandt med i sitt personlige perspektiv. I normal sinnstilstand, som vi befinner oss i til vanlig, har vi et ofte forvrengt bilde av virkeligheten.  "Vi ser ikke verden slik Den er, vi ser den slik Vi er". Det er et veldig viktig poeng. For vi ser verden gjennom et filter av personlige tanker og assosiasjoner, som vi har blitt programmert med gjennom oppveksten og våre opplevelser i livet. Når vi ser noe vi liker eller misliker, så bunner dette i assosiasjoner til tidligere opplevelser, som enten har vært positivt eller negativt preget. Perspektivet vil avgjøre måten vi opplever ting, og det kan være veldig komplekse landskap som er sammensatt av følelser, bilder, tanker, ord, og minner. Når vi ser et tilsynelatende objekt, vil vi ikke se det klart og tydelig, for det vil være preget av alle våre holdninger og assosiasjoner ovenfor det vi ser. Det er som regel kun første gangen vi ser noe, at vi ser det klart og tydelig..  Vi har også lett for å trekke konklusjoner når vi ser noe. For eksempel om man ser en person som minner om noen andre som man ikke liker, så vil man automatisk kunne trekke tilsvarende holdninger ovenfor den personen, selv om det ikke stemmer overens med virkeligheten. Vi ser altså verden gjennom et personlig FILTER av minner og assosiasjoner... og siden vi er så knyttet til dette personlige aspektet, vil vi ikke se verden klart. Mange folk ser heller ikke det som ligger foran dem.. de ser kun ordet, "furu" eller "bjørk", og blir blindet av abstrakte symboler, og det de assosierer begrepene med. Selv om assosiasjoner kan være nyttefulle, så burde vi være klar over hva de bunner i, slik at vi har mulighet til å se forbi dem, uten å hele tiden forhåndsdømme det vi ser. Så poenget mitt er bare at vi burde være mer åpne, og være klar over måten vi ser ting på. Det er mulig å se forbi filteret, og få glimt av virkeligheten som ligger bakenfor, men det krever at vi er stille og klarer å lytte til livet… Kanskje vil vi da få øye på hvor fantastisk virkeligheten er.