En verden av atskilte ting?

Vår psykologiske og språklige tankegang er sterkt basert i konseptet av at verden består av (atskilte) "ting". Det er en måte å se verden på, som vi har blitt påpakket av gjennom vår vestlige kultur, som strekker sine røtter tilbake til jødene og deres verdensbilde. Denne måten å se verden på er sterkt påvirket av den eksistensielle ideen om en gud som formet en verden av ting og vesen på samme måte som en former figurer ut av leire. Men dersom en tar en dypere titt på livsprosessen, så vil en se at alt vokser ut av livets kreative og intelligente kilde, på samme måte som et eple vokser ut av et epletre. Et eple er ikke en ting, et eple er egentlig en prosess.

Så, hva er en "ting"? En "ting" er en tanke, noe som ikke eksisterer annet enn på et abstrakt og symbolsk plan. En ting er ikke noe mer virkelig enn "en meter" eller "et kilo"; for der eksisterer ingen meter i den virkelige verden... har du sett "en meter"? Der finnes ingen "ting" i verden, i den fysiske virkeligheten, og troen om at verden består av atskilte ting er ikke annet enn en psykologisk illusjon.

Forskere og vitenskapsmenn har lenge prøvd å finne ut hva ting består av, hva den fundamentale grunnsteinen er, det som alt er bygd opp av og som ikke kan splittes. Men de vil aldri finne det ut, for deres verdensperspektiv er forvrengt av en illusjon, rundt at denne verden består av ting, av atskilte byggesteiner, av materie. Dessuten vil en alltids kunne gå dypere og dypere ned i den mikroskopiske verden, og splitte tilsynelatende partikler i en uendelig sekvens uten å komme tilbunns i det. Det samme gjelder å prøve å finne universets ende ved å kikke stadig lengre og lengre ut i verdensrommet. En vil aldri komme tilbunns i det, en vil aldri finne noen ende, på samme måte som at vi ikke kan se direkte inn i våre egne øyne uten å bruke en refleksjon. Det er som en hund som jager sin egen hale. Nå hunden går rundt og prøver å ta halen sin, så forsvinner halen bort i bevegelsen. Hva består så verden av dersom det ikke er noen ting der?  Hvorfor ser vi på verden i form av atskilte "ting"?  Vel, vi forveksler ofte bilder, ord og konsepter med hva noe i virkeligheten er, og har en tendens med å ta symboler for å være mer virkelig enn hva de peker til. Når vi ser noe rundt oss, virker det mer statisk, enn når vi for eksempel hører noe, hvor lyden kommer plutselig ut fra nuet og svinner bort i fortiden. En lyd er ikke statisk, den står ikke stille, men er mer som en bølge som pulserer og vibrerer. Når vi ser på noe, for eksempel noe vi kaller et eple eller et tre, så virker det mer statisk enn en lyd. Altså, det forandrer seg ikke eller forsvinner så raskt, og ting kan se tilsynelatende like ut i dag som i går. Likevel er ting på et molekylært nivå aldri det samme, og alt forandrer seg hele tiden, konstant. Alt vibrerer og grunnstoffer reagerer konstant med hverandre. Vi deler opp det vi ser i informasjonsstykker, lager symboler og assosiasjoner av dem og putter disse i bokser som vi i stedet forholder oss til enn å se det som egentlig er der. Eller for å si det på en annen måte; vi måler visuelt opp det vi ser og lager et symbol av oppmålingen, kalt en ting, som vi øyeblikkelig putter i en assosiativ mentalboks.  Denne boksen er knyttet sammen i et neuronettverk av andre bokser, tanker og assosiasjoner fra vår mentale fortid. Når vi ser den tilsynelatende tingen, så ser vi i realiteten bare et mentalbilde av noe vi har delt opp eller målt opp, og sammen med dette kommer også alle våre assosiasjoner med det fra vår fortid. Vi ser symbolet framfor hva det peker til. Det er som om vi ser verden gjennom et filter, av tanker og assosiasjoner, og vi får sjeldent øye på hva som ligger bakenfor det filteret.  Vi lager oss et vagt skille mellom hvor en ting begynner og hvor den slutter, men kan egentlig ikke finne noe definitivt skille mellom hvor epletreet slutter og eplet begynner. De er ikke atskilte ting eller prosesser. Når eplet råtner, råtner en del av treet. Treet har transformert seg fra frø til voksent tre ved at ulike stoffer har intelligent og kreativt omdannet jord, vann, og sollys til bark, ved, blader, og epler. Et tre er ikke en ting, men en prosess, og det er samme prosess som eplet, jorden, vannet, og sollyset. Illusjonistisk sett så ser alle "ting" ut til å stå stille.. men partiklene og atomene vibrerer, rører på seg, og reagerer med hverandre hele tiden. Ingen ting står stille. Ingen ting går tapt. Alt går over til noe annet. Alt er på det høyeste og dypeste planet Ett, en og samme prosess.

Så når man snakker om ulike partikler, snakker man egentlig om ulike prosesser, og de henger alle samme... på samme måte som vi mennesker er en prosess av denne planeten, og cellene våre er en prosess av denne kroppen. Der finnes mange ulike grunnstoffer, men i stedet for å kalle dem for grunnstoffer ville jeg heller kalt dem grunnprosesser, for det er det de er, prosesser av ulik natur. De henger alle sammen og reagerer i perfekt harmoni med hverandre under livets intelligens.