Mange i vesten føler en større tiltrekning eller interesse for de østlige filosofiene, som man blandt annet finner i buddhismen, siden budskapet er klarere og mindre besudlet og forvrengt der enn det er i vesten, som innen kristendommen. Likevel har disse tilsynelatende ulike religionene et felles grunnlag; to våkne individer som så den samme sannheten.
Selve begrepet religion er misforstått og forvrengt, til noe som faktisk går mer i motsatt retning enn det som det opprinnelig var ment for. Ordet religion kommer fra latin og kan oversettes med "re-connection", og siktes til en prosess hvor vi returnerer til vår kilde, til å realisere sannheten rundt vår eksistensielle natur.
Dette er likevel ikke hva begrepet religion representerer i dagens kontekster, og jeg misliker å bruke ordet ettersom hva det nå assosieres med er noe helt annet.
Spiritualitet er et annet begrep som sikter til den samme prosessen, og innebærer en transformasjon av bevisstheten til et høyere plan, hvor en får øye på den underliggende virkeligheten vi har vært blindet for i livet.. å løse opp i floken i sinnet er en annen måte å si det på. Dette begrepet bærer i dag også med seg mange feilaktige assosiasjoner hos folk, selv om den virkelige betydningen ikke har noe med identitet, overtro eller fantasier å gjøre.
Buddha og Jesus hintet til at der er en universal sannhet ved livet, som ligger til bunn for vår eksistens. Vi ser den ikke for vi lever i en dualistisk illusjon. Der er en floke i sinnet, rundt hvordan vi oppfatter virkeligheten, som vi ikke er helt klar over.
På en metaforisk måte kan man sammenligne det med en drøm. Når man drømmer er man ikke klar over at man bare drømmer, og en tar drømmen for å være virkelig.. inntil man våkner, og ser at det ikke var virkelig i det hele tatt, det var bare en drøm.
Drømmen som siktes til her er en falsk virkelighetsoppfatning eller prosess i den menneskelige psyken, og kan spores som hovedgrunnen eller roten til alle problemer vi opplever i verden. Alt fra krig, hat, vold, dyremishandling, drama, løgner, til personlige og globale problemer kommer ut fra roten av denne drømmen, som vi kan kalle egoet.
Drømmen har spilt sin rolle i utviklingen av sinnet, men nå er tiden inne for at vi tar neste steg i evolusjonen og våkner opp. Når denne prosessen forsvinner vil vi våkne opp til en høyere bevissthet, ro og klarhet, med dyp forståelse og ekte kjærlighet for livet og eksistensen. Vi våkner blandt annet opp til realiseringen om at alt er ett, og at ingen ting er atskilt. Vi har alle dette i oss, og spiritualitet representerer veien tilbake dit. Det er mange våkne individer som har prøvd å vise oss veien dit oppgjennom historien, slik at vi kan gjennomgå den samme transformasjonen, og bli som metaforen tilsier; åmen som ble til en sommerfugl.
Innen buddhismen er dette betegnet som Opplysthet eller Nirvana, og innen kristendommen er denne tilstanden betegnet som Himmelen. Men det finnes mange individer som oppgjennom tidene har våknet opp til å se denne universale sannheten som ligger til bunn for alt liv og all eksistens, ikke bare Buddha og Jesus.
Opplyste individer forstår at det mest meningsfulle de kan gjøre er å hjelpe andre (som er fortapt i samsara/helvete, den dualistiske illusjonen) til å løse opp i floken i sinnet. Det finnes utallige måter å veilede andre til å finne og realisere denne sannheten, alle tilpasset ulike mennesketyper/sinn. Alle leder eller peker til det samme, den universale sannheten rundt vår eksistensielle natur.
Hovedbudskapet til eldre våkne individer som Jesus har blitt mye besudlet, misforstått og forvrengt opp gjennom tidene av mennesker som ikke forstod hva budskapet pekte til. Basert på dette har det altså oppstått maktmisbrukende religioner (i ordets moderne forstand) som har villedet folk ofte i helt motsatt retning av det som opprinnelig var meningen. Mye er omskrevet og lagt til. Det er derfor ikke alltid så lett å gjenkjenne det opprinnelige budskapet, og selv om det hadde vært ubesudlet så er det ofte beskrevet metaforisk i henhold til datidens kulturelle ordspråk (som ikke nødvendigvis ligner noe på det vi bruker i dag). Budskapet fra disse gamle veiviserne har likevel holdt seg litt "renere" i østen enn i vesten.
Jeg kan forresten nevne, for de som er interessert i budskapet til Jesus, at det kan være verdt å ta en titt på Thomas-evangeliet som ikke har vært integrert i bibelen, men som ble funnet uberørt i en arkeologisk utgraving ved middelhavet i 1943. Det sies at disse skriftene er det eldste og kanskje det mest ubesudlede evangeliet.
For å unngå mye forvirring vil jeg heller anbefale å se på budskapet til mer moderne og nylige våkne individer som formidler det hele på en måte og i et språk vi lettere kan forstå.
De aller felste religioner har læren til et våkent/opplyst individ som fundament, men som sagt blir budskapet ofte misforstått og forvrengt gjennom tiden av folk som ikke forstår eller som søker makt. Man kan ikke fullt ut forstå våkne individers visdom før man våkner opp selv, for det er en floke i sinnet vårt, og vi ser ikke klart. Vi kan likevel få en følelse for eller forstå hvor viktig det er å våkne opp.
Opprinnelig var religion en veileding til å løse opp i floken i sinnet, men budskapet har blitt så forvrengt og mistolket at det hele har snudd seg til å bli noe som produserer floker i sinnet i stedet for å løse dem.
Ved denne tid er religion noe helt annet. Om man ser det klart, vil man se at det er en galskap som skaper mange problemer og misforståelser i verden. De fleste klynger seg til en eller annen religion ut av usikkerhet og tradisjonelle syn på hva som er riktig, galt, akseptabelt, men de har liten interesse i å virkelig forstå. Det handler heller om å danne seg en identitet, noe å klamre seg fast til. Dette er en falsk trygghet, som bare spinner flere tråder i floken. Slike mennesker ønsker ofte ikke å vite sannheten, de vil bare ha noe å tro på, noe å støtte seg til som føles godt, uansett hvor blinde de har nødt å forbli for å holde drømmen gående. Mesteparten av alle som vender seg mot en religion er av denne typen mennesker. Men det finnes også andre, åpne og undringsfulle mennesker, som ønsker å forstå det dypereliggende budskapet, som er langt mer utviklet enn tomme tilhengere.
Uansett er det lett å forstå at religion er en ypperlig måte å styre og kontrollere folk på, for å oppnå makt over folket ved å forvrenge budskapet til sitt eget beste.
Mesteparten av alle kriger som historisk er utkjempet er også grunnet en eller annen religion, hvor utallige mennesker slaktes ned bare på grunn av en tåpelig tro eller fantasi, som ikke har noe med virkeligheten å gjøre. Av all ondskap i verden så er det ikke mange ting som er like ille som den religiøse og fanatiske typen... hvor én gruppe med mennesker, som er uenige med andre, påroper seg rett til å dominere, slå ned på og utslette alle som ikke innretter seg etter deres tro.
Mange vil kanskje si at religion er roten til alt vondt.. det er dog ikke sant. Det er egoet, eller floken i sinnet, som er roten til alt vondt. Det er ut av denne floken fanatiske religioner kommer fra. Likevel er ikke floken i seg selv ond, eller god. Den er bare et biprodukt av hjernens utvikling, og det er på tide at vi utvikler oss videre og løser opp i den, før vi klarer å ødelegge oss selv og alt liv rundt oss.
Vi har alle mulighet til å våkne opp, å løse opp i floken i sinnet, for vi er alle i direkte kontakt med livets kilde. Dette er det dypeste og mest meningsfulle vi kan gjøre i livet før kroppen dør.
Først vil jeg meddele noen tanker om og påpeke et aspekt ved evolusjonslæren til Charles Darwin, som har fått stor innvirkning på vårt vestlige verdenssyn og hvordan vi ser på tilværelsen. Dette er ganske simpelt oppfattningen av at alt liv kjemper mot hverandre i en endeløs og fiendtlig kamp om å overleve. "Kun den sterkeste og mest hensynsløse livsformen overlever i en verden av knapphet på ressurser, hvor det ikke er nok mat for alle". Dette utsagnet, som sikkert de fleste har hørt i en eller annen form, sier mer om mennesket enn om noe annet. For det er mennesket, gjennom sitt perspektiv av ego-bevissthet som har gjort denne tolkningen. Ego-prosessen lever på en følelse av frykt, resistanse og atskillelse fra resten av livet, en floke i sinnet til menneskeheten som må løses opp i.
Det er så alt for lett for oss mennesker å prosjektere disse følelsene over i vårt syn på omverdenen. "Du ser ikke verden som Den er, du ser verden som Du er." Jeg vil invitere deg til å ta i betraktning at livet ikke handler om fiendtskap, frykt eller atskillelse, men om symbiose, kjærlighet, skjønnhet, harmoni og likevekt. Vi lever og utvikler oss sammen, i kreative relasjoner som uttrykker et selvbalanserende økosystem. Alle livsformer er, på flere plan, avhengige av hverandre, og tilværelsen er ikke en konkurranse men et samarbeid. Naturen byr på en overflod av mat hvor det er mer enn nok til alle, og knapphet finnes, sammen med grådighet, ikke noe annet sted enn i den menneskelige psyken.
Det viktigste aspektet ved evolusjonsteorien er derimot at alle er en stor familie, et slektstre med mange individuelle grener som har formet seg i kreative og symbiotiske uttrykk, som stammer fra felles røtter, fra samme intelligente kilde.
Med dette vil jeg ta fram noe som også har vært en utbredt oppfatning i vitenskapelige miljøer, og i resten av samfunnet for den del. Dette er teorien om at alt liv er en uintelligent og blind mekanisk prosess, som har oppstått ved tilfeldigheter. Denne latterlige teorien kom til etter at de fjernet "Gud", som i mange tolkninger kan være like latterlig, fra ligningen.
Det er så mange misforståelser som angår om folk tror på "Gud" eller ikke, uten at de over hodet tar hensyn til det mest kritiske spørsmålet ved dette: "hva mener man med begrepet, eller hva definerer man som Gud?". Ulike folk har svært ulike assosiasjoner, bilder, meninger, og betydninger for hva de legger i begrepet "Gud", så i de mange tilfeller snakker man ikke om det samme. Først når man har kartlagt hva begge mener, eller ikke mener for den del, med begrepet kan man stille spørsmål som "tror du på Gud?" og kanskje gå videre til en diskusjon.
Det samme gjelder også begrepet "spiritualitet", som har så mange forskjellige og rare assosiasjoner hos folk, at det vil være en invitasjon til misforståelser dersom man ikke først definerer hva man mener med begrepet.
For min del, og for mange andre som har undring og sanser i behold så er det dog ingen tvil om at livet og universet er intelligent, om ikke selve definisjonen på intelligens. Selv om jeg ikke liker å bruke begrepet "Gud", ettersom det har så mange skitne og feilaktige assosiasjoner tilknyttet det, så liker jeg å tenke at dette bare er et annet ord for "Livet", "Universet" eller "Eksistensen" i sin intelligente og fullstendige helhet. "Gud" for meg er ikke en atskilt enhet, et slags flygende og usynelig allmektig dømmende ego (eller en gammel konge som sitter på sin trone i "himmelen"), som så mange kristne har fantasier om. ALT er "Gud", og det finnes ingenting utenom.
"Gud" er ikke noe man trenger å tro på. Å tro på noe er bare en enkel utvei fra å la være å finne ut om det er sant eller ikke. Vil man vite sannheten rundt hva "Gud" er, så er den eneste måten å finne svaret å erfare det direkte gjennom en avsløring av ego-prosessen hvor sinnet vil gjennomgå en fundamental transformasjon til en våken tilstand av klarsyn. Det er veier til denne transformasjonen som er meningen med budskapet til våkne individer som gamle Buddha og Jesus, men også til mer nylige skikkelser som Gurdjeff, Sri Ramana Maharshi og Eckhart Tolle. Disse våkne individene har til felles at de alle har erfart ego-døden og transformert sinnet til et høyere plan av forståelse og klarsyn. Det er også dette som er meningen med begrepet "Spiritualitet", hvor vi realiserer vår virkelige og universale identitet, hinsides egoets illusjoner og falske identitet av løgner.
Litt humor:
Jeg vil her skrive litt om et fenomen som folk sakte men sikkert begynner å bli klar over.
Kort sagt handler det om hvordan industrien har gått sammen om å eliminere produksjon av skikkelige kvalitetsprodukter som er laget for å vare og ikke bli ødelagt. I stedet produserer de altså elendige drittprodukter som er laget for å bli ødelagt så tidlig som akseptabelt mulig, slik at vi som kunder må kjøpe nye produkter igjen og igjen. Kun én tanke ligger bak dette: profitt og maksimal fortjeneste, uten hensyn for hvilke konsekvenser det har på verden.
Sakte og nesten umerkelig blir produktene og varene vi kjøper verre og verre i kvalitet. Vi har alle erfaringer med disse tingene som bare blir ødelagt, og det er igrunnen rart at vi bare godtar dette som om det skulle være helt normalt. Vi lar oss lure og bedra, for ting kunne med dagens teknologi lett vært laget for å vare i en evighet uten å gå i stykker.
Som det blir belyst i denne dokumentaren er lyspærer et klassisk eksempel på ting som er laget for å ikke vare over et visst antall timer, til tross for at det finnes pærer som har lyst konstant siden 1800-tallet og fram til i dag uten å slukne.
Dette gjelder også produkter som biler, sko og klær sammen med det meste av andre ting som kan tenkes å utnyttes på denne måten.
Så man skal ha en sunn skepsis til alt som produseres nå til dags, med visshet om at verden er korrupt under penger og hensynsløs grådighet.
Som du kanskje kan tenke deg vil den grusomme virkningen av dette være at det verden blir voldtatt, forgiftet og tømt for ressurser som transformeres til fjell av søppel.Det er spesielt ille å tenke over at ting kunne vært veldig annerledes, laget for å vare "til evig tid". Industrien ville i dette tilfellet prøvd å unnskylde seg med at dersom ting var laget for å vare så ville ingen ha kjøpt produktene deres og mange ville mistet jobbene sine.. noe som naturligvis bare er tullprat for å beskytte sine enorme fortjenester.
Dersom ting var laget for å vare så ville det gavnet samfunnet og alle dets innbyggere ved at de kunne beveget seg til et høyere nivå av komfort og økt fritid. Dermed kunne vi konsentrert oss om viktigere ting, og der ville vært nok av jobber for folk å ta tak i, som feks. å rydde opp i alt rotet vi har stelt istand her i verden.
