De fleste ser ut til å bruke internett på en lite konstruktiv måte, kun som enda en kanal for underholdning og meningsløst tidsfordriv, noe som gjenspeiler psykologiske mønstre basert på virkelighetsflukt.
Mennesker som har en sterk trang til å flykte fra virkeligheten, fra sine egne tanker, problemer og måten de normalt oppfatter verden på, har en tendens med å være offer for avhengigheter og de vil lett misbruke medium av alle typer, måtte det være alkohol, sukker, tv, spill, underholdning og narkotika, kun under motivet av å flykte eller "komme seg bort". Selv om det kanskje er en naturlig menneskelig reaksjon å flykte fra noe en opplever som ubehagelig eller smertefullt, så vil ikke flukten løse problemet, men snarere intensifisere og forsterke det. Skal en bli frisk fra denne "lidelsen" må en møte, se på og ta tak i problemet, så man kan transformere sin virkelighetsoppfatting og tilværelse til noe som ikke er problematisk å leve med.
Kjedsomhet er en lidelse av at man ikke godtar og prøver å flykte fra øyeblikket, og dette oppleves som en ubehagelig følelse som en må komme seg bort fra. Dersom man sier "ja" til hva enn som befinner seg i øyeblikket og godtar det ved kun å være tilstede, uten å stritte i mot eller å tenke på det, så vil kjedsomheten på magisk vis gå i oppløsning og forsvinne.
Ved siden av tilstedeværelse er den beste måten å unngå kjedsomhet på å komme i kontakt med ens indre undring og nysgjerrighet, som er viktige nøkler eller faktorer for vår utvikling som mennesker og for å utvikle interesser. Dessverre har samfunnet og skolegangen i vår tid som tendens å ødelegge undring, nysgjerrighet og interesser før vi når voksen alder. Vi må finne tilbake til disse viktige verdiene i oss selv for å ikke stagnere i et destruktivt mønster.
Vi må også bli mer bevisste på våre tendenser til å flykte, og da mener jeg ikke at en skal føle seg dårlig dersom en flykter, men en burde se på det, være klar over det og bevisst møte det og stille spørsmål ved hvorfor man handler som man gjør. Hva kan man gjøre for å få en mer interessant og meningsfull hverdag? Det er viktig å fokusere på det man føler er vakkert, interessant og givende.. det som får en til å undre.
Internett er et helt utrolig verktøy. Hadde man gått tilbake til 1950-tallet og fortalt dem om at man i nær framtid vil ha øyeblikkelig tilgang på all verdens informasjon, kunnskap og visdom; kun ved noen få tastetrykk, så hadde de blitt totalt forbløffet.. og de ville vært enda mer satt ut av å høre at de fleste i dag hovedsakelig bruker dette fantastiske verktøyet kun til enkel underholdning, som å se på morsomme bilder eller videoklipp. Vi må ikke glemme å bruke nettet til det store potensialet det har for læring og informasjon under undringen og nysgjerrighetens vinger!
Etiketter: Internett, Psykologi, Samfunnskritikk, Spiritualitet
Vi spiser alt vi er i nær nok kontakt med, mer eller mindre. I stedet for å se en verden av tilsynelatende adskilte objekter, kan man se for seg at verden og livet er mer et hav av energi hvor alt flyter over i hverandre. Hva vil det si å spise eller bli spist? Det vil si å bli i ett med noe, å skifte energiform. Når et tre er i kontakt med jorden, så vil treet spise jorden og få næring ved å ta det opp i rotsystemet.. Treet spiser også luft ved at bladene tar det opp, som en gigantisk lunge; og bladene er formet slik at regnvann skal renne lett av dem så "lungene" ikke fylles med vann.. og ikke minst, treet spiser også sollys... (det gjør forresten vi også, dog vi fordøyer det på en litt annerledes måte). Bladene faller eventuelt til bakken, kommer i kontakt med mikroorganismer og blir til jord, som igjen kommer i kontakt med røttene til treet.. så det spiser seg selv. Menneskekroppen kan også spise seg selv innenfra når vi ikke får den næringen vi trenger fra maten vi spiser. Livet spiser seg selv, som det gamle oroborus-tegnet symboliserer. Alt man spiser; mat, vann, luft blir magisk transformert på et molekylært nivå til å bli en del av oss. Når vi berører eller tar på noe, så vil vi mer eller mindre, på et molekylært nivå ta det opp gjennom huden vår; feks. giftstoffer og kjemikalier fra omgivelsene, eller ting vi smører oss inn med som hudkremer, såper og parfymer.. og når vi dusjer så vil vi ta opp svært mye av kloren som er i vannet gjennom huden (og lungene, i form av klorgass). Det leder meg inn på tanken om at vi kommuniserer på et molekylært nivå med alt vi er i kontakt med, så når vi tar på en plante så er der en overføring som skjer ved berøringen, selv om det er snakk om veldig små partikkelmengder.. planten tar opp eventuelt hudfett og døde hudceller og vi tar opp partikler fra planten. Hvem vil med denne forståelsen ikke ønske å leve i så sunne omgivelser som mulig uten farlige giftstoffer? Det er jo ikke rart at man får kreft når en feks. "spiser" eller tar opp flammehemmende stoffer fra møbler og klær...
"Nothing lasts... nothing lasts. Everything is changing into something else. Nothing's wrong. Nothing is wrong. Everything is on track. William Blake said nothing is lost and I believe that we all move on." - Terrence McKenna
Etiketter: Biologi, Filosofi, Mat og Helse, Natur, Psykologi, Spiritualitet
Noen relevante avisartikler:
- Sunn fornuft viser at helse-ministeren tar feil
- Jeg vil aldri bli den samme gutten igjen
- Rapporterer ME etter svineinfluensavaksine
- Helsedirektøren mener barna trolig ikke burde fått svineinfluensavaksinen
- Håver inn milliarder på H1N1-vaksinering
- Formeldahyd er et kjent sterkt kreftfremkallende stoff som kan forårsake allergiske reaksjoner.
- Skvalen er i flere studier satt i sammenheng med gulfkrigsyndromet og en rekke autoimmune sykdommer som f.eks. den lammende sykdommen Guillain–Barré-syndrom.
- Kvikksølv er den nest sterkeste nervegiften vi kjenner til og er kjent for å skade hjerne og nervesystem selv ved minimale mengder, og bidrar i stor grad til utviklingsskader hos barn (og spesielt foster, ettersom konsentrasjonen av kvikksølv er 1,7 ganger høyere der enn i morens blod).
Det finnes også andre skadelige og giftige stoffer som puttes i vaksiner, uten at jeg skal gå videre inn på det her.
Etiketter: Mat og Helse, Samfunnskritikk, Vitenskap